Heading

Ifølge beregninger fra Oslo Economics medfører hjerte- og karsykdommer knyttet til høyt kolesterol store samfunnskostnader: 600.000 nordmenn står på lipidsenkende medikamenter og man regner med at tapte leveår og redusert livskvalitet alene koster 73,5 milliarder kroner i Norge. Behandlingskostnader skriver seg til 10,6 milliarder kroner, tapt produksjon på grunn av fravær 7 milliarder kroner og øvrige samfunnskostnader mener man er på hele 31 milliarder kroner.

Kolesterol

Kolesterol er en type fettstoff som finnes naturlig i kroppen og er avgjørende for mange viktige funksjoner, inkludert produksjonen av hormoner og bygging av cellemembraner. Ubalanse i nivåene kan føre til helseproblemer, særlig hjerte- og karsykdommer. Dette gjelder spesielt LDL kolesterolet som kan bygge seg opp i blodårene og danne plakk, redusere blodgjennomstrømming, løsne og dermed øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Kolesterolrelatert sykdom kan forebygges medikamentelt gjennom blant annet statiner. Statiner reduserer produksjonen av kolesterol i leveren og senker nivået av LDL-kolesterol. Det diskuteres hvorvidt dette er en effektiv behandling og om det gjøres for dårlig arbeid med å subgruppere pasienter som kan ha god effekt. Det skal nevnes at det bestrides ikke at dette er en trygg og godt dokumentert behandling for de med etablert hjertesykdom.

Et kritisk blikk på medisineringen- hva er egentlig utbytte for den enkelte pasient?

Nylig ble det konkludert med at «one size fits all» ikke er forenlig med fremtidig presisjonsmedisin, verken fra et behandlings- eller økonomisk perspektiv. I en oversiktsstudie fra 2023 ble 323.000 personer inkludert. Slik jeg tolker det, så regnet man seg frem til at for å hindre død hos én person, så måtte man behandle 754 personer (NNT: 529-1309). Da må 753 personer få behandling «uten effekt», før 1 person får effekt (effekt her er å unngå død). Antall behandlinger (NNT) før du får én med ønsket resultat viste seg å være best på den gruppen med høyest risikoprofil og med høy LDL-kolesterol, her er NNT på 129 (dette er et godt tall og viser bra effekt om man ser på pris og bivirkninger). NHI postulerer at for grupper med median risiko for hjerte-karsykdom på 15 prosent, så regner man med at 50 personer må behandles i 5 år for å spare ett sykdomstilfelle.

PROSPER studien som så på relativ sjanse for død hos 70-82 åringer med tidligere infarkt, viste en relativ risiko reduksjon på 21% som i dette tilfellet vil si en absolutt reduksjon på 0,3% for å dø av hjerteinfarkt. Altså kan disse tallene indikere at vi kan diskutere kost-nytte verdien av behandlingen når endepunktet er død. I 2016 ble det stilt spørsmål om det i det hele og store var smart å senke kolesterolet hos den eldre befolkningen. De så at eldre over 60 levde like lenger, eller lengre med høyere nivå av LDL-C De konkluderte med at den beskyttende effekten av LDL-C var vel så viktig og at dermed burde stilles spørsmål til om medisinering var ugunstig. Det er viktig å påpeke at rent klinisk er vi nødt til å skille mellom primær og sekundærprofylakse. For en som har hatt infarkt er statiner også plakkstabiliserende, noe som vedvarer i 6 mnd-2 år. Derfor skal de ha medisin.

Skreddersydd behandling

Er det optimale å skreddersy tiltakene med økte forebyggende ressurser på røykeslutt, riktig kost, vektregulering og trening? De som har størst nytte av statiner bør kanskje identifiseres slik at man kan redusere det store tallet som havner under kategorien «ineffektiv medisinering?»
Nøkkelbilde

Forslag til endring:‍

Kolesterolsenkendebehandling står ikke godt nok alene. Vi bør ha ressurser til å drive med forebyggende tiltak rundt pasienter med økt risiko for hjertekarhendelse, høyt blodtrykk, høy BMI, stort midjemål, diabetes, høyt kolesterol, røykere og tidligere infarkt. Tilbudet bør være lokalt, synlig og lagt til rette på en måte slik at det er motiverende og lett å komme gang. Samtidig med en plan om lang oppfølging av endringsprosesser som kan være vanskelig å gjennomføre over lengre tid.

7 råd for oppfølging og vitenskapelige råd som alle med økt risiko for hjerte- kar sykdom bør få tilbud om kommunalt

1. Kosthold: Individuelt tilpasset kosthold for optimalisering av mage- og tarmfunksjon. Dette bedrer blodsukkerregulering og indirekte reduksjon av inflammatoriske tilstander som er sterkt assosiert med hjerte- og karlidelser.
2. Aktivitet: Fysisk aktivitet med innslag av høyintensitet som muligens kan øke det gode HDL-kolestetolet og bidra til senking av LDL-kolesterolet. Fysisk trening gir en mengde fysiologiske fordeler og kan signifikant redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer. Høy intensiv trening reduserer viscerale fett som er sterkt assosiert med mikroinflammasjon. Mikroinflammasjon vurderes som en nødvendig koeksisterende mekanisme med høyt kolesterol, for å skape risiko for hjerte- karsykdom.
3. Vekt: Opprettholde sunn vekt. Høy vekt kan blant annet gi metabolsk syndrom og insulinresistens som kan gi diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Diabetes type 2 i lag med høyt kolesterol er en farlig kombo.
4. Tobakk: Unngå røyking. Røyk kan senke HDL kolesterolet og øker LDL.
5. Alkohol: Unngå alkohol. Tenk bare på det økte stresset kroppen må igjennom for å metabolisere alkoholen. «Fyllesyken» du kjenner er en del av nedbrytningprossen hvor alkohol blir til giftstoffet acetaldehyd. Alkohol øker blodtrykket og er sterkt knyttet til hjerte- og hjernehelse.
6. Søvn: Etablere gode rutiner for å optimalisere søvn. For lite søvn er sterkt knyttet til hjertesykdom og død.
7. Sosial helse: Gode personlige relasjoner forebygger stress og er ved siden av søvn og trening den faktoren med størst betydning for hjerte- og hjernehelse.

Avklaring

Lenkene til referansene er en blanding mellom artikler, og tidskrifter. Deler av teksten er forfatterens egne meninger og om du er i risiko, eller går på medisiner, så må enhver form for råd du velger å bruke diskuteres med din fastlege. Forfatteren åpner for feiltolkninger av data og konstruktive korreksjoner settes pris på. Kildene er plukket ut av forfatteren selv og kan bære preg av cherry picking. Som fysioterapeut samarbeider forfatteren tett med fastleger. Forfatterens innsikt i medisinering er begrenset. Denne artikkelen er ment som et samfunnsøkonomisk innspill hvor meningen er å flytte fokuset til tiltak som vi vet har stor effekt, men som for mange kan være krevende å ta tak i.

For bedrifter og pasienter

Ved forespørsel holder forfatteren foredrag om «Bærekraftig Helse», sjekk fysioterapikurs.no

Hos oss kan du få hjelp til livstilsendring. Det samme gjelder i Tromsø ved Klinikk24.

Med vennlig hilsen

Tord Morten Peltoperä Moen

Fysioterapeut/manuellterapeut
Spesialist i idrettsfysoterapi og aktivitetsmedisin Spesialist i manuellterapi