Heading

I Dagens Medisin mars 2023 trekkes det frem hvor viktig trening er for å redusere risiko for tidlig død, ved hjerte-kar sykdommer, visse kreft typer, samt som substansiell beskyttelse for en rekke sykdommer. Studiet inkluderte mer enn 30 millioner mennesker og kan trygt sies å være solid.

Politikere ser ikke alvorligheten i dette

I lys av kronikken min i IFinnmark (Amedia) der jeg redegjorde for at inaktivitet både er farlig og dyrt, ble jeg invitert til debatt i NRK-Helgemorgen. I møte med politikerne ble jeg overrasket over negativiteten til lovforslaget om trening i arbeidstiden. I debatten på NRK brukte Arbeiderpartiet og Høyre ord som «drøyt», «moraliserende» og «feil vei å gå» rundt forslaget om lovpålagt trening. At Norges to største partier nedsnakker lovforslaget, indikerer for meg manglende innsikt i den kliniske hverdagen vi som helsepersonell i førstelinjetjenesten står i, i tillegg til at jeg er redd for at beslutningstagerne ikke ser potensialet i trening. At det tiltaket som beviselig har størst effekt på samfunnets totale økonomi og helse ikke skal få ta plass i arbeidslivet, på lik linje med annen bedriftshelsetjeneste er i 2023, ikke greit.

Norsk helsevesens skyggeside

Jeg ønsker å trekke frem en stor skyggeside ved det norske helsevesenet for å understreke alvorligheten i å omgå lovpålagt trening, nemlig pakkeforløpet i kreftbehandling. Ved å inkludere trening som behandling av kreft, kan antageligvis 30 % flere overleve kreft. Kreftoverlevere som trener får bedre kognitiv funksjon, mindre smerter, mindre utmattelse, bedre sosial funksjon og bedre søvn, mindre bruk av helsetjenester og raskere retur til arbeid. Det finnes også studier som viser opp mot 72% reduksjon i spredning ved visse krefttyper, reduksjonen gjelder for de som trener HØYINTENSIVT! Trening som medisin forsterker immunforsvaret, og kroppens egne kreftdrepende celler blir bedre i "jobben sin". Ved norske sykehus eksisterer ikke trening som et organisert tilbud innenfor pakkeforløpet. Ved å ikke tilby og gjennomføre trening tilpasset individets fysiske form før, under og etter den medisinske intervensjonen, overholdes ikke paragraf 4 i helsepersonelloven. Dette handler ikke om moralisering, dette handler om liv og død for pasienter og pårørende.

En økonomisk krise

Hvis helsemessige argumenter ikke er nok. Norsk BNP i 2022 var på 1.445 milliarder... Sykdom og plager som alle kan relateres til livsstil koster Norge til sammen 709 milliarder norske kroner. Hjerte og kar koster 130 milliarder, kreft 40 milliarder, fedme 238 milliarder, muskel- og skjelett 255 milliarder og diabetes type 2 46 milliarder. Da er ikke demens eller psykisk sykdom inkludert (risiko for vaskulær demens kan reduseres med 50% om du trener). Tallene her tar høyde for flere økonomiske ulemper rundt sykdom, ikke bare behandlingskostnaden. Alle disse kan forebygges og i stor eller mindre grad behandles med individstilpasset trening.

Det finnes en mengde studier som ser på korrelasjonen god kondisjon og lavere arbeidsfravær, men det virker likevel som vi er livredde for å sette individuelle krav til å ivareta dette. Mine svakeste, trøtteste og sykeste pasienter ville blitt sjeleglad for å slippe å ta et standpunkt, men heller blitt «tvunget» i gang til å ta den mest magiske pillen for helse som noen gang har eksistert, nemlig kort, men høyintensiv trening.

Regjeringens helsebudsjett ligger på mer enn 400 milliarder kroner. 97 % av dette går til behandling, men KUN 3 % finner veien til forebygging. Det norske samfunnet har ikke tid og råd til å vente på at det skal bli politisk korrekt å ha trening på matpakka, derfor bør det bør det bli lovpålagt med (7 minutter) trening i arbeidstiden.